Gården ligger ca 180 meter over havet i skogkanten sør for Slattum, derav navnet. Man regner at gården ble ryddet i gammelnorsk tid i tidsrommet 1050 – 1350. Det var omkring 1880 familien Collett begynte å benytte Markerud som utfluktssted. Den nåværende hovedbygningen – som er under restaurering – ble bygget da og ble kalt Petersminde til minne om Peter Collett. Gården var i årene fremover svært flott, og hadde en prektig lønnealle opp til Hadelandsveien. Huset skal ha vært praktfullt innvendig.
Markerud ble i 1834 solgt av Collett-ene, og stedet hadde en rekke eiere inntil i 1855 som Johan Lauritz Sundt kjøpe stedet for å bo der. Og med ham startet en ny tid.
Fyrstikkindustrien i Norge begynte i Kristiania. Det var banksjef F. H. Frølich som først startet beskjeden produksjon i 1840, for deretter i større omfang i en fabrikk på Tyveholmen.
Da fabrikken brant ned i 1861, ble det reddede utstyret kjøpt av forretningsmannen Johan Lauritz Sundt som bygde opp en stor og tidsmessig fyrstikkfabrikk på Markerud, like ved Hadelandsveien.
Nitedal Tændstiksfabrik
Nitedal Tændstiksfabrik kom i gang i 1863, og holdt det gående i 32 år, men en stor del av produksjonen ble allerede i 1875 overført til Grønvold i Østre Aker.
Fabrikklokalene lå ca 100 meter øst for hovedbygningen. Den nye fabrikkbygningen lå øverst, og den gamle lå i vinkel med den. Elektrisk strøm ble lagt inn i 1891-92, og det var en lokomobil som drevet lysaggregatet.
Nitedals Tændstikfabrikk laget både fosforstikker og sikkerhetsstikker, og produktene ble levert rundt i hele verden, og ble belønnet med utmerkelser ute.
Arbeideren kom ikke bare fra Nittedal, men fra Sverige og fjerne bygder på Østlandet. Mange av arbeiderne var kvinner og barn. Arbeidstiden var ofte på ni timer eller mer. Tilgangen på arbeidskraft var god, og arbeidstokken ble økt fra 63 i starten til 175 i 1875.
I 1885 arbeidet det 170 personer fast på fabrikken i Nittedal, blant dem 88 voksne kvinner og 27 barn under 15 år. I mange hjem i Nittedal, Hakadal og Gjerdrum satt gamle, hjemmeværende kvinner og barn og limte fyrstikkesker for fabrikken.
Dette hjemmearbeidet ga en del kontanter, og Eilert Sundt mente dette arbeidet var til stor hjelp for bygdene. Arbeidet var ikke særlig gunstig, med lange arbeidskvelder og opphold i rå luft, eskene ble gjerne tørket på hyller oppunder taket eller andre tilgjengelige plasser.
Limemaskinen ble først oppfunnet i 1884.
Sundt var eneeier av fabrikken frem til 1872, da det ble omdannet til et aksjeselskap med Sundt i spissen. Fyrstikkproduksjonen gjennomgikk en rivende utvikling siste halvdel av 1800-tallet, og produksjonen endret seg fra fosforstikker til produksjon av sikkerhetsstikker.
Sundt var direktør frem til 1885. Når han trakk seg tilbake skjenket han 5000 kroner til et pensjonsfond for sine arbeidere. Like etter kunne den første arbeideren heve sin pensjon.
Mot slutten av 1800-tallet ble den lange veien til markedene et problem for fabrikken. Konkurransen ute i Europa var også stor. Bemanningen på Markerud ble derfor redusert til ca 80 ansatte. Den eneste redningen man nå så var en jernbaneforbindelse til Oslo. Det ble fremlagt forslag til traséer både fra Strømmen og Grorud. Man håpet lenge fra eierens side at jernbanen skulle bli lagt forbi fabrikken med stasjon i lia vest for Markerud, men det skjedde ikke. Dette skyldes mye at eieren av Hakadal Verk avga fri grunn til jernbanen gjennom sine skogsarealer.
Man valgte derfor å legge ned fabrikken i Nittedal, og flyttet hele produksjonen til Grønvold gård (nåværende Helsfyr). Man kunne nyttår 1895/96 for siste gang høre sirenene fra fyrstikkfabrikken på Markerud……
På slutten arbeidet det ca 80 mennesker ved fabrikken, og en stor del av disse fikk jobb for å bygge jernbanestrekningen gjennom Nittedal.
Et konsortium kjøpte hel fabrikken for 120 000 kroner, men fikk ikke gjort noe ut av det, og solgte det videre for 87 000 kroner . Dr. Prydz kjøpte (tidligere ordfører i bygda) eiendommen for 30 000 kroner. Så til slutt ble bygningene solgt for nedriving for 10 000 kroner til en Hafsten som la mursteinene opp i hauger på 1000 stk og solgte disse på auksjon for 5 kroner pr. 1000 stk.
En del fjøs og staller i bygda og nabobygdene ble satt opp av mursteinene. Bølgeblikk, trematerialer og annet ble også solgt unna. Det er derfor ingen spor tilbake i dag etter fabrikken.
I dag
Nitedals Tændstikfabrik har siden hatt mange forskjellige eiere, men merkevaren lever videre den dag i dag.
Fyrstikkene produseres i dag av Swedish Match AB. Firmaet Nitedals Reklame AS har i dag rettighetene til reklamedelen.