Ånebyleiren (Åneby fangeleir) var den første tyske fangeleiren i Oslo-området, og nummer to i Norge etter Ulven ved Bergen. Seks brakker på påler ble bygd fra høsten 1940 til våren 1941. Fangeleiren lå på jordet ved Fossen gård, nord for dagens bensinstasjon i Hakadal. Tyskerne kalte leirene sine i Norge «Häftlingslager» (fangeleir).
De første fangene var de 97 gislene som tyskerne tok etter det britiske commandoraidet mot Lofoten 4. mars 1941. Etter fire dagers innesperring om bord i troppetransportskipet Bretagne på havna i Svolvær ble de sendt til Trondheim med D/S Renøy, før det bar videre med tog til Oslo.[1] Etter et opphold i Møllergata 19 ankom de Ånebyleiren den 15. mars 1941. I tillegg var 84 politiske fanger innom leiren på grunn av krangel med tyskere, plakatriving og «tyskfiendtlig propaganda».
Det var en noe uferdig og sølete leir fangene kom til i vårløsningen 1941. De måket snø, ryddet og plantet, og de satte inn ovner i brakkene. Behandlingen av fangene var ikke hard, og sammen med vakter fikk de lov til å gå til butikken. De hadde ikke fangedrakter og ble selv satt til å sette opp det høye gjerdet rundt leiren.[2] Fangene fikk lite mat, men hadde god støtte i lokalbefolkningen i Hakadal med Ingeborg Fearnley i spissen.
Kommandanten het Georg Angerer og var blant annet vaktsjef for tyskerne i Møllergata 19. Han hadde vært tysk spion fra 1934 da han kom til Norge som flyktning. Etter kort tid kom Obersturmführer Hermann Koch (også kalt «Stormfyrsten»)[3] inn i ledelsen. Han ble siden den første kommandanten for Grini fangeleir.
Mange fanger ble løslatt etter kort tid. Den 12. juni 1941 ble de 115 fangene som var igjen overført med lastebiler til den nyopprettede Grini fangeleir i Bærum, der de såkalte «Svolværgislene» fikk de første fangenumrene fra 1 til 64.[1][4] Brakkene ble etter hvert fjernet og jordet ble benyttet til landbruksproduksjon igjen.