Hakadals Verk var sannsynligvis det eldste jernverket i landet. Det het opprinnelig Hadelands Jernverk, da det fikk malmen fra Grua på Hadeland. Ifølge sikre kilder ble driften startet omkring 1550 som et offentlig foretagende på kongens befaling. I 1624 overtok et participantskap driften. Kongen gav participantskapet store privilegier i form av jordeiendommer og rett til malmbryting og kullbrenning innen betydelige områder. I 1697 begynte en glansperiode for jernverket. Det kom da i familien Robsahms eie og fikk nye privilegier. Denne familien drev jernverket med stor kraft gjennom mange år. Da oberst Løwen og hans svenske dragoner overnattet på Hakedals Verk i 1716, var det familien Robsahm som eide stedet. Hakedalen var den gang helt og holdent en jernverksbygd, hvor også de få selveiere arbeidet for verket.
Etter familien Robsahms tid skiftet verket eiere flere ganger. I 1731 ble det solgt til Collet og Leuch, deretter til familien Sverdrup, som igjen solgte det til Jens Moss. Under hans ledelse forfalt jernverket helt, og ble i 1798 kjøpt av Bernt Anker. I 1820 ble eiendommen overtatt av Peder Anker og ble da forenet med de tre andre store gods: Bærums Verk, Sørkedalsgodset og Nordmarksgodset, til sammen ca. 500 000 mål.
Da Peder Anker døde ble disse eiendommene overtatt av hans svigersønn, grev Herman Wedel-Jarlsberg. Ved baron Wedel-Jarlsbergs død i 1897 ble Hakedals Verk overtatt av hans svigersønn, statsminister Carl Løvenskiold. Hans slekt eier fremdeles eiendommen.
Som nevnt fikk Hakadals Verk sin malm fra Grua, senere fra gruver i åsen mellom Hakedalen og Gjerdrum. Disse malmforekomster ble etter hvert uttømt og da Greveveien mellom Hakedalen og Maridalen ble bygget i begynnelsen av 1800 årene, kom malmen fra Bærum, Dikemark og helt fra Nes Jernverk ved Tvedestrand.
Malmen fra Nes Jernverk ble losset på iskanten ved Ferder og kjørt med hest og slede inn Oslofjorden og så på Greveveien over åsen til Hakedalen. Det kunne komme og gå innpå 100 hester om dagen med kull og malm.
I 1869 ble jernverket nedlagt. Det hadde da eksistert i ca. 300 år og Hakedals Verk gikk over til å bli et jord- og skogbruk slik som vi kjenner det i dag.
Så godt som alle spor etter selve jernverket er borte, bortsett fra selve hovedbygningen og den gamle jernbua.
Selve hovedhuset som står ennå ble bygd på slutten av 1700-tallet da Jens Moss eide bruket. Huset er lite endret, og brukes i dag som kontorer og forvalterbolig. På bruket er det spor etter mange typer drift, en teglhytte fra begynnelsen av 1800-tallet vitner om at man lagde teglstein her, og er sannsynligvis den eneste av sitt slag som er bevart i Norge. Som det fremgår av bildene til venstre fløtet man også tømmer i forbindelse med sagbruksdrift, i tillegg til at man sagde ut is på elva om vinteren.
Den gamle skolebygningen på Nes fra 1840-årene står som et minne om at den ble benyttet som skolestue for verket.
Marit Aabel forteller om jernet i bygda.