JULEMØTET: I Varingskollens første glansår hadde skisenteret restaurant med alle rettigheter
på toppen. Men vannet måtte fraktes i melkespann med stolheisen!
Til gjengjeld gikk stolheisen hver dag, sommer som vinter, og restauranten var åpen for servering
til alle som tok turen opp. I perioder var det også dansefester – sokkefester – på toppen i helgene,
kan Kari Tveøy fortelle.
På Historielagets julemøte søndag viste hun bilder og fortalte fra skisenterets historie slik hun
har skrevet om den i boka til skisenterets 60 års jubileum i år.
Bildene fra tidligere tiders aktive, dugnadsfolk og tilskuere til store rennarrangementer som World Cup
og norgesmesterskap, vakte gode minner i salen der vel 50 personer fulgte interessert med.
Mange skiløpere venter ved stolheisen en gang i åpningsåret 1963.
Snø eller ikke snø var spørsmålet
Kari fortalte at glansdagene i starten snart gikk over i harde hverdager. Skisenteret slet med økonomien,
det var kostnadskrevende å kjøre stolheis hver eneste dag, år om annet sviktet også natursnøen så billettsalget
gikk dårlig. Det gjorde ikke situasjonen noe bedre.
I 1969 brant heishuset og satte skisenteret langt tilbake.
Det tok noen år før det startet opp igjen. Siden har det hatt sine opp- og nedturer gjennom skiftende
eiere fram til de siste åra der Hakadal Idrettslag har fått en egen sving på det. Dugnadsinnsatsen har vært stor,
i gamle dager som nå i det nye eierskapet.
Boka er utgitt av Hakadal Idrettslag som selv besørger salget.
Passasjerer hjelpes av på toppen. Melkespannene som ble brukt til å frakte
vann til restauranten, skal bli med ned.
En viktig del av skihistorien
Som ett av flere arrangement i Historielagets 70 års markering, var julemøtet viet til bygdas skihistorie
de siste 70 år. En viktig del av skihistorien, ikke bare lokalt, men også nasjonalt, er Blå-skia som ble produsert i
Eventyrveien på Rotnes fra 1952/53 til fabrikken ble nedlagt i 1985. Ivar Halvorsen drev fabrikken og utviklet
selv skimodellene som først var lagd av heltre og etter hvert laminert (flere deler limt sammen) på forskjellige måter,
fortalte Halvor Gundersen. Han bearbeidet og tilrettela Halvorsens egen beretning om skiproduksjonen da den
utkom i bokform i 2000.
Med treski fra Blå-skia oppnådde bygdas egen Odd Martinsen og Oslo-løperen Ivar Formo gode
internasjonale resultater. De regnes blant skiprodusentens største øyeblikk.
Halvor Gundersen og Per Bjørn Lotherington i samtale om Ivar Halvorsens utvikling
og produksjon av Blå-skia. (Foto: Oddbjørn Farkvam)
Prøvde ski på breene
På 1970-tallet rullet glassfiberrevolusjonen inn over skiverdenen. Ivar Halvorsen var også med på den,
kunne Gundersen fortelle.
Halvorsen nektet å se hva andre produsenter gjorde, og valgte i stedet å utvikle skia på sin måte.
Ski og ulike glibelegg måtte prøves som en del av utviklingen.
– Vi var flere som reiste til Juvassbreen noen sommerdager for å prøve de ulike løsningene Ivar vurderte,
fortalte Gunnar Kaspersen fra salen. Han hadde kjent Halvorsen godt, og var med da det ble avgjort hvordan
de nye skitypene fram mot den kommende vinteren skulle lages.
Gunnar Kaspersen fortalte morsomt om Halvorsens skitesting på Juvassbreen.
– Noe av det han hadde med til testen, var et svart belegg som riktignok gled godt, men da jeg vasket
av smøringen, fulgte belegget med! fortalte Kaspersen.
At Halvorsen var en habil skiløper og holdt seg sprek til han var langt oppe i åra, kunne Kaspersen berette:
– Da Ivar nærmet seg 90 år, var han med til koia mi i marka selv om det var et stykke å gå! fortalte han,
og ga oss enda et godt minne å ta med ut i førjulskvelden.
