Ett av stoppene på Historielagets pinsetur var øya Sør-Hidle, verdens nordligste palmeøy i
Boknafjorden ved Stavanger.
Blomster- og plante-paradiset Flor og Fjære ligger ca 20. minutters båttur fra byen. Der var det
vaiende palmer, hvite sandstrender og solstoler til dager med bedre vær enn vi fikk oppleve.
Regntøy og paraplyer var det som gjaldt på det meste av omvisningen.
Se alle bildene med bedre kvalitet i Pinseturen 2023
Mengder av sommerplanter trenger mer varme for å springe ut i full flor.
Men omviserne smilte entusiastisk mens de fortalte om alt arbeidet som er nedlagt av flere
generasjoner i storfamilien som driver stedet. Her ble vi møtt av et hav av sommerblomster,
planter og trær, virkelig en oase i vårt kalde nord.
Et velsmakende måltid var en viktig del av denne turen, servert i en restaurant som ligger
i stedets enorme drivhus.
Stoppet i Stavanger og besøket til Flor og Fjære var på turens andre dag.
Middagen nøt vi i restauranten i en del av det store drivhuset.
Levende jernverkshistorie
Dagen før hadde vi fått med oss et par interessante timer ved Nes Jernverk i Tvedestrand.
Store deler av jernverket med masovner og stangjernshammere er bevart. Verket er ikke i
drift nå, men fra i sommer kan en av stangjernhammerne settes i gang for publikum.
De drives av vannkraft som før, ei ny vassrenne var under bygging da vi var der.
Guiden forklarer hvordan masovnen er bygd opp.
Etter en introduksjonsfilm, fikk vi omvisning av en svært kunnskapsrik guide.
Hun kunne blant annet fortelle om et tøft arbeidsliv på verket. Arbeidet gikk gjerne i arv, sønn
fulgte far, og arbeidsforholdene var preget av kraftig støy fra bankende hammere, sterk hete
som sto ut fra masovnene og et blendende lys fra glødende jern som ble tatt ut av ovnen.
Hørselen ble snart svekket, øynene såre og synet ødelagt. Men de hadde arbeid, og det var viktigst.
Omkring 400 personer var ansatt ved jernverket ved inngangen til 1900-tallet.
I sommer skal den ene av stangjernshammerne settes i drift.
Jernverket produserte støpejernsovner som Hakadal verk også var kjent for, og den leverte
andre smijernsprodukter. Kroghstøtten i Kristiania ble støpt i Nes og var den første offentlige
støpejernsstatuen i Norge. Den ble avduket i 1833.
Jøssingfjorden som framskyndet den tyske invasjonen
Andre dag gjorde vi stopp i Jøssingfjorden. Den er kjent for stor gruvevirksomhet. I fjellet ligger
verdens største reserver av ilmenitt som brukes i en rekke produkter, så forskjellige som maling,
papir, plast og gummi. Et stort museum - vitensenter - er under etablering. Vi fikk omvisning og
livaktige fortellinger om alt det spennende som blir å se der når senteret åpnes for fullt neste sommer.
Ved en modell av Altmark får vi høre om den dramatiske hendelsen inne i Jøssingfjorden
i februar 1940.
I museet er det også plass til historien om det tyske frakteskipet Altmark som hadde over 200 britiske
krigsfanger ombord da det søkte inn i Jøssingfjorden i februar 1940. Det var jaget av britiske krigsskip
og la seg inn i fjorden med beskyttelse norsk nøytralitet. Britene trosset nøytraliteten, angrep skipet
inne i fjorden og fikk frigitt fangene. Det var i februar 1940 og skal ha framskyndet tyskernes planer
om å invadere Norge.
Med beskyttelse av fjellet har det bodd folk under Helleren fra 1500-tallet.
Husa under Helleren
I gangavstand fra vitensenteret ligger Helleren med de mye fotograferte små trehusa under en høy
fjellvegg. Husa står uten vanlig taktekking, beskyttet som de er av det overhengende fjellet.
Det har bodd folk her siden 1500-tallet, men de husa vi kan se nå, er bygd på 1800-tallet. Det antas at
deler av husa er atskillig eldre. Kulturminnet er en del av Dalane Folkemuseum.
Baroniet Rosendal ligger omgitt av en stor park
Nesten i baronens seng
Kontrasten ble stor til neste dags besøk i Baroniet Rosendal. Et slott med et prektig hageanlegg
ved Hardangerfjorden. Det sto ferdig i 1665, bygd for et ektepar som hadde fått området i bryllupsgave.
I 1927 ble eiendommen gitt i gave fra de siste eierne til Universitetet i Oslo.
I den store hagen som omgir slottet, er det et vell av roser, grønne plener og høye trær.
Inne ble vi vist rundt i bibliotek, spisestuer og flotte saler. Og fulle av hjemlengsel som vi var, var
det mange som smilte anerkjennende til den ene av flere store smijernsovner der inne. Den hadde
et flott relieff av en sannsynlig storkar med lang parykk. Og nederst på ovnen kunne vi tydelig
lese «Hakedals Værk».
Smijernsovnen fra Hakedals Værk forsterket hjemlengselen..
Over fjellet i sludd
Etter overnatting i industristedet Odda, gikk turen hjemover via Vøringsfossen og over Hardangervidda.
Været var grått, og på fjellet sluddet det.
Totalt var det 24 personer med på turen som alle var enige om hadde vært fin, selv om den kanskje ble
litt i lengste laget. Vi fikk sett mye mer enn det går an å fortelle i en artikkel.
Tåke og småregn gjorde sikten dårlig ned mot mektige Vøringsfossen.
En siste tur
Som så mange andre turer Historielaget har arrangert i åras løp, var denne turen lagt opp av
Tom Christophersen i samarbeid med turoperatøren Peer Gynt Tours. Helsa forhindret ham fra å
være med, noe som var leit for oss alle. Vi savnet ham som den kunnskapsrike guiden og
historiefortelleren han alltid var.
