Oppgangssag vekker interesse 09.06.2021

Oppgangssag vekker interesse 09.06.2021

Publisert av Per Bjørn Lotherington den 26.10.22. Oppdatert 05.12.22.

Oppgangssager var vanlig fra 1500-tallet til dampmaskinen kom og sagene ble dampdrevne omkring 1850. Langs Sagelva fra Losby i Lørenskog til utløpet i Nitelva ved Lillestrøm er det funnet spor etter 50 slike sager.

Sager i alle små fall

Også her i dalen har det vært mange små sager som har utnyttet vannkraften i elva. Gjennom flere hundre år hadde virksomheten ved sagene stor betydning for alle som skulle ha skjært plank og materialer av tømmeret sitt.

Det er bakgrunnen for at Historielaget og Krudtværkets venner vil utrede mulighetene for å bygge ei oppgangssag langs Ørfiskebekken i Krudtværket.

Godt samarbeid med kommunen

I befaringen delte omviser Steinar Bunæs rundhåndet av erfaringene som Sagelvas venner gjorde seg da de startet arbeidet med å finansiere og bygge denne saga. Han var en av ildsjelene som etter hvert fikk godt samarbeid med Skedsmo kommune om etablering på denne tomta nederst i Sagdalen. Kommunen hadde også med viktige bidrag til blant annet fundamentene som gjorde byggingen mulig. Nå er en modell av saga utstilt i rådhuset og den blir presentert som kommunens stolthet.

Vannet gir saga kraft

Ei oppgangssag har navnet sitt fra det par meter lange sagbladet som går opp og ned med kraft som er basert på rennende elvevann. Vannet føres inn i ei renne som slipper det ned mot et vannhjul. Erfaringen fra denne saga er at det ikke skal så store mengdene vann til for å holde saga i gang.

Da sagene lå tett langs Nittedals- og Hakadalselva, var det flere av sagene som ble regnet som flomsager. Det vil si at de bare var virksomme når elva gikk stor.

Med tilsynelatende enkel teknologi trekkes tømmerstokken fram mot sagbladet. Ved fullført saging, trekkes så stokken tilbake.

Hvem kan drive ei oppgangssag i Nittedal?

Når Historielaget og Krudtværkets venner går i gang med å utrede mulig bygging av ei oppgangssag i Krudtværket, vil en av oppgavene være å søke etter interesserte som kan tenkes å stå for driften. Vi tenker oss at saga skal brukes til å skjære plank som demonstrasjon for skoleklasser og andre interesserte eller til og med skjære noe på bestilling.

Selv om det ennå er langt fram, finansiering, bygging og mye annet som må på plass, ønsker vi allerede nå kontakt med nevenyttige personer som kan være med i et lag av driftsansvarlige.

Steinar Bunæs forklarer energisk prinsippene Sagelva venner. har etablert en populær park ved saga 
for oppgangssaga.                                                  nederst i Sagdalen.