Fyrstikkesken som ble til en butikkhistorie

Publisert av Per Bjørn Lotherington den 10.03.25. Oppdatert 13.03.25.

Huset der kaféen Nybrent ligger i dag, har en lang butikkhistorie fra Alman Myhrers
landhandleri i 1921, via flere senere innehavere av landhandel- og kolonialbutikker til
Brentes elektriske forretning og nå kafé, butikk og kontorer. 


Funnet av en fyrstikkeske med reklame for Askedahl Landhandleri har involvert flere
lokalhistorisk interesserte i en granskning som nærmer seg et svar.
For hvem har hørt om Askedahl? Innehaveren kunngjorde i avisa i februar 1931, som de gjorde
den gangen: «Herved anmeldes at jeg agter at drive handel i Nittedal under firmanavn Harald Askedahl». 

I april samme år ga herredsstyret Askedahl lov til å selge «sterkere ølsorter». På fyrstikkesken
oppgir han telefonnummer 20 som fulgte dette huset videre. Det tyder på at han hadde landhandleriet
der, noe Helga Sinober bekrefter i et intervju i Varingen i 1967.

Hun listet opp hvem familien hadde handlet hos opp gjennom åra: Først hos Myhrer, så Askedahl,
Alfred Lund (G. Lund) og til sist Johan Eriksen.

Butikken fra den første tida da Johan Eriksen drev landhandleri her.
(Bildet er hentet fra Historielagets kalender, lånt av Erik Eriksen)

«Skolegut fra Kristiania»

Harald Olaus Askedahl ble i folketellingen for 1920 registrert som «skolegut», født i
Kristiania i 1906.
Hvorfor han valgte å starte landhandleri i Nittedal, vet vi ikke. Hvor lenge han drev, vet vi
heller ikke. Vi får imidlertid en pekepinn fra et vedtak fra herredsstyret omtalt i Akershus
Arbeiderblad i mai 1933, og en annonse i ei osloavis i 1936: Med 13 mot 7 stemmer fratok
herredsstyret ham retten til å selge sterkere ølsorter i 1933. Tre år seinere annonserer han
for en kolonialforretning i Kjelsåsveien på Grefsen.

Stort flertall mot ølsalget

Retten til å selge «sterkere ølsorter» var nok viktig for å drive lønnsom forretning
i et område med kort vei til konkurrenter som sikkert hadde den tillatelsen. Vi vet ikke
om det var grunnen til at han valgte å etablere kolonial i Oslo. Men hans historie i
Nittedal ser ut til å ende en gang mellom 1933 og 1936.

Et markedsføringstalent

Den lille fyrstikkesken med reklame for Askedahl landhandleri kan vel tyde på at
kjøpmannen hadde god sans for markedsføring. Det var nødvendig, ny som han var
og med flere godt etablerte konkurrerenter i nærheten. Ved stasjonen var det to eller
tre kolonialer i perioder. I Øvre Nygård og på Rotnes var det også butikker.
Fyrstikkesken som startet denne historien, dukket opp da en familie i Hakadal rev
gulvet i huset sitt nå i vinter. Bildet ble presentert i Facebook-gruppa «Bilder og historier
fra Hakadal» der flere har hatt noe å bidra med.

Mor Gravingen var naboen

Det var også andre som drev handel i nærområdet. På den andre sida av Bråtaveien
drev Gudbrand og Agnes Gravingen først kafé inne i stua, så «kiosken i Stasjonsveien»
øverst i hagen. Det holdt de på med i 35 år fram til 1968 da «Mor Gravingen» ble takket
for lang og god innsats i et intervju i Varingen.

Ikledd hvit lagerfrakk, ekspederer Johan Eriksen kunder i butikken.
Butikkvekten står sentralt. Blant varene kjenner vi igjen ATA skurepulver og en melkeflaske.

(Bildet er lånt av Erik Eriksen, hentet fra Historielagets kalender. )

Lengst virke: Joh. Eriksen i 26 år

Den som har drevet kolonial lengst i disse lokalene, er Johan Eriksen, omtalt som kjøpm. Joh. Eriksen.
Han hadde butikk der helt til han «overdro» forretningen til Henry Torp sommeren 1965.
«Hølendingen» som Eriksen ble kalt siden han var fra Høland, var 69 år da han ga seg.

Butikk-planer til 2 millioner

Henry Torp var en kjøpmann med store ambisjoner. Han drev allerede manufaktur og
skoforretning på Løvstad i Hakadal og en mindre kolonial på Rotnes. Lokalene i Brentehuset
ble snart for små. Allerede i 1967 hadde Torp planene klare for et større forretningsbygg i
to etasjer til en beregnet kostnad på 2 millioner kroner, ifølge en begeistret artikkel i Varingen.
De foreløpige skissene antydet at det kunne bli både postkontor og bilforretning i første etasje
som vender mot Skolemesterveien. Bilsalg ble det nok ikke, men postkontor var det lenge.   

To millioner kroner i 1967 tilsvarer 25 millioner kroner i 2025. (ssb.no priskalkulator).

Varingens bilde fra åpningen av Henry´s Supermarked i Stasjonsveien.

«Folkevandring til Henry´s»

Først sommeren i 1970 åpnet Henry´s supermarked i 2. etasje i nybygget som nå huser
boliger og legekontorer.  Da var kundenes forventning store. Varingen rapporterte om
«folkevandring» ved åpningen og illustrerte det med et bilde av en lang kø av ventende
kunder utenfor.
Henry Torp drev flere forretninger i bygda og i Lørenskog inntil han gikk konkurs i 1990.

I det utvidede bygger er det både kafe, butikk og kontorer i dag.

Siste butikkapittel: Brente

Forretningen som har gitt bygget navnet alle bruker i dag, var startet av Ole Brente.
Det ble siste kapittel i husets eldste butikkhistorie. Han hadde drevet butikken på Åneby,
i huset som i dag er en pizza og frisørsalong, men måtte flytte da huseieren, Samvirkelaget,
ville åpne kolonial. Brente trivdes godt der med en del gjennomreisende kunder og for øvrig
en godt etablert kundekrets. Han hadde likevel tro på ny plassering i Stasjonsområdet som
hadde mange andre forretninger, fortalte han til Varingen.

Butikken ble nedlagt i 2014 etter svært god drift i mange år.