Dagstur til vakre, historiske Hølen -
«Stedet med bruene» - søndag 3. september
(Forfattet av: Jorunn Andersen. Foto: Oddbjørn Farkvam)
Hølen ligger i Vestby kommune, en drøy times kjøretur fra Nittedal, og 3 km fra Son. Vi var 25
deltakere som fikk oppleve hvilken perle Hølen er, og hvilken gammel og interessant historie stedet har.
Bodil Holter, fra Hølen historielag, guidet oss lommekjent og engasjert i 2 timer gjennom det vesle
tettstedet langs elva Såna. Det bor rundt 1060 innbyggere her i dag og de hører inn under Vestby
kommune. Son ligger 3 km unna. Det er ingen forretninger i Hølen. Stedet bar preg av ro,
velstelte hus og hager, og godt ivaretatt gammel bebyggelse fra siste storhetstid på slutten av
1880- frem til 1950-tallet. Bodil hadde en historie å fortelle rundt hver bygning. Vandringen tok
oss også over jernbanebrua, Viadukten fra 1879, og over flere av Hølens mange bruer. Viadukten
er i dag en del av turveien mellom Moss og Oslo, og den omkring 3 km lange stien langs elva er
opprustet til turvei. Bodil fortalte stolt om Hølens tidlige historie og livet i dag.
Etter mange inntrykk var det godt å sette seg ned i Hølen Kafé, «Holterhuset» fra 1850, som
hadde tjent som skolestue, poståpneri, bibliotek, telefonsentral, mm og i nyere tid bokkafe og
brukthandel.
Her fikk vi servert husets hjemmelagete bønnesuppe med brød, kaffe og kanelbolle! Godt
fornøyde og fulle av gode opplevelser takket vi Bodil for fine timer sammen – i solskinn! Kl.15.30
ventet bussen på å ta oss hjem til Nittedal.
Du kan se noen bilder fra turen her.
Veldig kort om litt av historien: (hentet fra wikipedia)
Hølen var på 1600-tallet ladested med egne tollrettigheter. Elva var årsaken til vekst og velstand.
Tømmer ble fløtet ned Såna til Son og lastet over på skip. Det var i 1688 hele
åtte oppgangssager i Hølen, og syv av dem var i drift så sent som i 1836. Ladestedene Son og
Hølen var gjensidig avhengige av hverandre; mesteparten av tømmeret som ble utskipet kom fra
sagene i Hølen, og Son fungerte som felles havn og tollsted. I 1848 ble det bestemt at Hølen
skulle være en egen bykommune. Det var da 300 innbyggere. I tiden som ladested hadde Hølen
blitt temmelig velstående, og som by fikk stedet flere rettigheter. I 1850 hadde man de tidligere
nevnte åtte sagbrukene, to møller, syv detaljhandlere, en brennevinshandel, to skreddere, fire
skomakere, seks snekkere, tre smeder, en blikkenslager, tre garvere, en farver og en hattemaker.
Det var totalt omkring 80 skattytere, hvilket var en høy andel for en så liten befolkning.
I 1896 ble Brennevinssamlaget opprettet som aksjeselskap ved folkeavstemning. Det betalte
skatt til byen, og på grunn av en langt høyere omsetning enn forventet fikk kommunen store
skatteinntekter. Hølen hadde i storhetstiden hele tre brennevinsutsalg; til sammenligning
hadde Moss ingen. Etter en tids vurdering av hva disse pengene skulle brukes til, ble det bestemt
at man skulle sette ned skattesatsen til halvannen prosent på inntekt og en promille på formue.
Den lave skattesatsen gjorde Hølen til et skatteparadis, og førte til at forretningsdrivende og
vanlige folk flyttet til stedet. Denne inntektskilden forsvant brått, da avholdsfolket vant en ny
folkeavstemning i 1913. Samlaget ble nedlagt i 1915.
Ved siden av å slippe unna med lav skattesats betalte innbyggerne ingen kommunale avgifter,
men fikk allikevel ny skole, innlagt strøm i alle hus allerede i 1917, god alderspensjon til alle over
70 år allerede fra 1920 og godt vedlikehold av veiene.
1. juli 1943 ble Hølen kommune, som da hadde 228 innbyggere, slått sammen med Vestby
kommune ble ratifisert av Stortinget i 1946. Dermed var skatteparadistiden borte, og Hølens
innbyggere måtte betale de 15 prosent Vestby kommune krevde.
Ønsker du lese mer om Hølen og historien om stedets bygninger:
https://no.wikipedia.org/wiki/Hølen
