Da klokka klang – om skolemøtet i Historielaget

Da klokka klang – om skolemøtet i Historielaget

Publisert av Per Bjørn Lotherington den 25.04.23. Oppdatert 26.04.23.

Høytlesning av «På skuleveg» og sangen «Da klokka klang» var tidsriktig innledning til etmøte om skolene i Nittedal på 1950-tallet
som ble arrangert  19. april.

Møtet i Lillesalen i Flammen er en del av Historielagets 70 års markering. 

Bente Birkedal leste høyt fra Alf Prøysens skoleveg-fortelling, og hele forsamlingen på omkring 70 frammøtte
sang med i Margrethe Munthes kjente og oppdragende sangtekst. 

Erling Birkedal var skolelærer denne kvelden og innledet om generell skolehistorie og skolene her i bygda
før han ga ordet til elever som hadde gått på de fem skolene i bygda på 1950-tallet. 

 

 

Etter tur fortalte Bjørn M. Elgstøen og Marit Aabel om skoleår på Hagen, Egil Moe fortalte om Kirkeby,
Halvor Gundersen om Rotnes, Inger Kogstad om Slattum og Holm, og Kjell Evensen om Slattum.


Disiplin og respekt

Skolelærerne holdt en streng disiplin i timene på 1950-tallet da Historielaget ble stiftet. Den som ville si noe,
måtte rekke handa i været og vente på at «frøken» eller læreren ga dem lov. Lærere og lærerinner satt opphøyd
ved et kateter et par trinn opp fra gulvet i klasserommet. 

Timene begynte ikke før alle hadde marsjert pent inn i gangen, hengt av seg ytterklærne og marsjert videre inn
i klasserommet der de sto oppstilt ved pultene til de fikk beskjed om at de kunne sitte. Dagen åpnet gjerne med salmesang.
Bibelhistorie og kristendom sto sterkt. Høytlesning var gjerne fra bibelhistorien, men tidvis fra andre historier. 

 

 

Inger Kogstad fortalte om skoleår på Slattum

 

 

«Jeg skal ikke»

Den som brøt reglene for god oppførsel, risikerte å måtte sitte igjen. Inger Kogstad fortalte at hun satt igjen én gang fordi hun
hadde kastet på stikka bak skolen. Ei klassevenninne hadde sladra. 

Kjell Evensen fortalte at han slet med flere fag på skolen, og at han hadde sittet igjen flere ganger. Som en lærepenge måtte
han ofte skrive én setning på tavla mange ganger. Den begynte alltid «Jeg skal ikke..» ­
– All den skrivinga ga meg grunnlag for å bli forfatter, smilte han.

 

 

 

Kjell Evensen fortalte hva han lærte av å sitte igjen.

 

 Slik ble Marit Aabel feminist

Marit Aabel fortalte levende om hvordan hun og en nabogutt gikk sammen til den første korpsøvinga etter jul da hun var
10 år gammel. Nabogutten hadde overlatt en kornett til henne da han selv fikk ny trompet til jul. Nå gledet de seg begge
til at hun skulle bli med i korpset. 

Men ved inngangen ble hun stanset. Dirigenten ble rasende da han så at ei jente ville være med i korpset! Jenter hadde ikke
sterke nok lunger til det, hevdet han. Dirigenten var ildrød av sinne og skremte den lille jenta. Senere fikk hun høre at
overlærer Prestkvern var enig med dirigenten. Heller ikke frøken Rogne støttet henne. 

– Det gjorde sterkt inntrykk på meg. Da ble jeg feminist! erklærte Marit Aabel.   

 

 

Det var en stor skuffelse at jeg som jente ikke fikk være med
i korpset, fortalte Marit Aabel.

 

At det var forskjell på jenter og gutter, kunne også Tom Christophersen fortelle fra Kirkeby: – Mens jentene på Kirkeby
ble sendt til Hagen for å ha skolekjøkken, fikk guttene seksualundervisning på skolen. 

 

For lange skiturer i friminuttet

Det var mange i salen som hadde minner fra skoletida på 1950-tallet. Leik på ski var vanlig i vinterbygda,
og flere kunne fortelle om opplevelser. Det var visst ikke uvanlig at noen så sitt snitt til å legge ut litt for langt
i friminuttene til å rekke tilbake til timen ble ringt inn. 

Det var skikonkurranser mellom skolene. Det ble konkurrert i slalåm og utfor. Hoppkonkurransene tok idrettslagene seg av. 

Og det var ei som var uheldig og brakk den nye Blåskia si en dag, men hun fikk den limt sammen igjen på fabrikken! 

Men det var også ballspill, lek som «hauk og due» og sanglek som «ta den ring». 

 

 

Kirkeby skole var et moderne skolebygg med sløyd- og gymsal, fortalte Egil Moe.

 

Kirkebys moderne skolebygg

Nå er gamleskolen på Kirkeby nedlagt, men på 1950-tallet da Egil Moe gikk der, var den moderne.
Med håndarbeidsrom, sløydsal, gymsal og mere til.

Overlæreren på skolen flyttet til byen og kom med nibussen, lenge etter at skolen hadde begynt.
Flinke klassevenninner sørget for at klassen likevel kom i gang med arbeidet, fortalte Moe.

 

Klassetur til Tyskland  

Vi fikk også høre om klasseturer i sjuende klasse. Elevene sparte på forskjellig vis opp til kostnadene og alle var med.
Egil Moe husket tur med buss nedover til Vestfold, og over Kongsberg til Rjukan med flere overnattinger.
Bjørn M. Elgstøen mintes skoletur til Tyskland med overlærer Prestkværn.
– Vi kom til et krigsherjet land der gjenoppbyggingen var begynt. Det gjorde et sterkt inntrykk, fortalte Elgstøen.

 

Det var april og vår. Og som naturlig var, ble møtet avrundet med allsang:  «No livnar det i lundar!»