«La hu kjerringa få det som hu vil, hu får det likavel!» Oppfordringen
kom fra bakre benk på et folkemøte i Hakadal tidlig på 1970-tallet.
Svært iherdige Gerd Hagen hadde nettopp presentert tankene om
å etablere et behandlingstilbud for MS-pasienter i Hakadal.
Hun jobbet gjennom mange år for at MS-pasienter skulle få et
verdigere behandlingstilbud enn å bli plassert på gamlehjem som
var det vanlige den gangen.
«Det er en skamplett at unge, åndsfriske mennesker plasseres
på gamlehjemmet» skal hun ha sagt.
Helsedirektøren fikk ei lekse
– Det finnes ikke behandling for den sykdommen, mente derimot
helsedirektøren den gangen. Men Gerd Hagen visste bedre og var
ikke redd for å fortelle ham det. I 1975 var senteret bygd nederst i
Blomsterbakken på Tøyen i Hakadal. Nesten ett år etter kom de første
pasientene, fortalte Heidi Elnæs og Agnete Gade på et åpent møte
på MS-senteret torsdag 22. oktober.
Omkring 50 personer var med på møtet som ble arrangert i samarbeid
med historielaget. Etter presentasjon av senterets historie og virksomhet,
bidro historielaget med å fortelle om Tøyenfeltets snart 60-årige historie.
Pengeinnsamlinger i hele landet
Antakelig var Gerd Hagens innsats smittsom, for bygging av senteret
ble finansiert med god hjelp av pengeinnsamlinger rundt om i landet.
Én innsamling arrangert av Slattum husmorlag, resulterte i 50 000 kroner.
Det var mange penger på 1970-tallet! poengterte Heidi Elnæs.
Agnete Gade brukte en tynn ledning for å forklare
hvordan nervetråder blir angrepet av MS-sykdommen.
500 pasienter årlig
I dag er MS-senteret Hakadal AS en virksomhet med 70 ansatte
som tar imot 500 pasienter og 250 pårørende årlig. Pasientene
kommer fra hele landet, men de ansatte er fra bygda og nabokommuner.
MS-senteret er i dag et sterkt fagmiljø omkring sykdommen.
– Det følger ikke bare med på utviklingen omkring MS,
det er med på å drive utviklingen, konstaterte Elnæs.
MS står for Multippel Sklerose som betyr mange arr. Sykdommen rammer
hjerne og ryggmarg, og forårsaker både akutt og kronisk betennelse
i de områdene. Sykdommen kan gi mange ulike symptom, synlige
og usynlige. Det er langt flere kvinner enn menn som får sykdommen.
Noen får den brått, uten forvarsel. Snittalder på de som får diagnosen er 35 år.
Tøyentomta oppdaget fra togvinduet
Da Tøyenfeltet ble etablert, var det først og fremst for å skaffe bolig til
politiansatte. Derfor kalles det også Politifeltet. Også andre statsansatte fikk
tilbud om husbankfinansierte boliger der. Innskuddet var på 90 000 kroner
og egenkapitalen var 12 000. I 1967 var bygging av 130 boliger i gang,
og de første av 50 politifamilier kunne flytte inn, fortalte Jostein Estensen
og Per Bjørn Lotherington. Estensen var politimann og bor fortsatt i Blomsterbakken
som familien flyttet inn i 1969.
At det ble boligbygging på dette 60 mål store gjorde, skyldtes en tilfeldighet.
Oslopolitiet trengte 4-500 boliger i osloområdet, og en av politimesterens
tomtespeidere reiste daglig forbi med toget, og kunne en dag rapportere at
det ikke lenger gikk beitende kyr på jordene nedenfor Tøyen gård i Hakadal.
Deretter ble tomtehandelen ordnet med eieren, Ole Kr. Feet.
Byggeområdet var preget av slagghauger, lød Varingens beskrivelse
fra tidlig i byggeperioden.
Dugnad på «slagghaugene»
Estensen kunne fortelle om stor dugnadsinnsats fra første stund. Det handlet
først om å få anlagt hager. Matjord ble kjørt på av politimennen med innleide
lastebiler, og planering og raking ble gjort på dugnad.
Det var ønskelig for beboerne, og nødvendig, mente Varingen som beskrev
byggeområdet som preget av slagghauger.
Tøyenstua var barnepark og huset mange aktiviteter for små og store.
Tøyeniade og barnepark
Så fort familiene var i hus, ble det arrangert årlige «Tøyeniader» på ski.
Opptil 230 barn var med langrenn-, hopp- og akekonkurranser på jordet
nedenfor bebyggelsen. En driftig mødreforening fikk etablert barnepark
i den nybygde Tøyenstua som kunne romme aktiviterer for stor og små på fritida.
Men Tøyeniaden og barneparken hører nå til historien.
Tøyeniaden med konkurranser på langrenn, i hopp og aking var en stor
begivenhet allerede tidlig i Tøyenfeltets historie.
