«La hu kjerringa få det som hu vil...»

Publisert av Per Bjørn Lotherington den 28.10.26.

«La hu kjerringa få det som hu vil, hu får det likavel!» Oppfordringen 
kom fra bakre benk på et folkemøte i Hakadal tidlig på 1970-tallet. 
Svært iherdige Gerd Hagen hadde nettopp presentert tankene om 
å etablere et behandlingstilbud for MS-pasienter i Hakadal.

Hun jobbet gjennom mange år for at MS-pasienter skulle få et 
verdigere behandlingstilbud enn å bli plassert på gamlehjem som 
var det vanlige den gangen.

«Det er en skamplett at unge, åndsfriske mennesker plasseres 
på gamlehjemmet» skal hun ha sagt.

Helsedirektøren fikk ei lekse

– Det finnes ikke behandling for den sykdommen, mente derimot 
helsedirektøren den gangen. Men Gerd Hagen visste bedre og var 
ikke redd for å fortelle ham det. I 1975 var senteret bygd nederst i 
Blomsterbakken på Tøyen i Hakadal. Nesten ett år etter kom de første 
pasientene, fortalte Heidi Elnæs og Agnete Gade på et åpent møte 
på MS-senteret torsdag 22. oktober.

Omkring 50 personer var med på møtet som ble arrangert i samarbeid 
med historielaget. Etter presentasjon av senterets historie og virksomhet, 
bidro historielaget med å fortelle om Tøyenfeltets snart 60-årige historie.

Pengeinnsamlinger i hele landet

Antakelig var Gerd Hagens innsats smittsom, for bygging av senteret 
ble finansiert med god hjelp av pengeinnsamlinger rundt om i landet. 
Én innsamling arrangert av Slattum husmorlag, resulterte i 50 000 kroner. 
Det var mange penger på 1970-tallet! poengterte Heidi Elnæs.

Agnete Gade brukte en tynn ledning for å forklare 
hvordan nervetråder blir angrepet av MS-sykdommen.

500 pasienter årlig

I dag er MS-senteret Hakadal AS en virksomhet med 70 ansatte 
som tar imot 500 pasienter og 250 pårørende årlig. Pasientene 
kommer fra hele landet, men de ansatte er fra bygda og nabokommuner.

MS-senteret er i dag et sterkt fagmiljø omkring sykdommen. 
– Det følger ikke bare med på utviklingen omkring MS, 
det er med på å drive utviklingen, konstaterte Elnæs.

MS står for Multippel Sklerose som betyr mange arr. Sykdommen rammer 
hjerne og ryggmarg, og forårsaker både akutt og kronisk betennelse 
i de områdene. Sykdommen kan gi mange ulike symptom, synlige 
og usynlige. Det er langt flere kvinner enn menn som får sykdommen. 
Noen får den brått, uten forvarsel. Snittalder på de som får diagnosen er 35 år.

Tøyentomta oppdaget fra togvinduet

Da Tøyenfeltet ble etablert, var det først og fremst for å skaffe bolig til 
politiansatte. Derfor kalles det også Politifeltet. Også andre statsansatte fikk 
tilbud om husbankfinansierte boliger der.  Innskuddet var på 90 000 kroner 
og egenkapitalen var 12 000. I 1967 var bygging av 130 boliger i gang, 
og de første av 50 politifamilier kunne flytte inn, fortalte Jostein Estensen 
og Per Bjørn Lotherington. Estensen var politimann og bor fortsatt i Blomsterbakken 
som familien flyttet inn i 1969.

At det ble boligbygging på dette 60 mål store gjorde, skyldtes en tilfeldighet.  
Oslopolitiet trengte 4-500 boliger i osloområdet, og en av politimesterens 
tomtespeidere reiste daglig forbi med toget, og kunne en dag rapportere at 
det ikke lenger gikk beitende kyr på jordene nedenfor Tøyen gård i Hakadal. 
Deretter ble tomtehandelen ordnet med eieren, Ole Kr. Feet.

Byggeområdet var preget av slagghauger, lød Varingens beskrivelse 
fra tidlig i byggeperioden.

Dugnad på «slagghaugene»

Estensen kunne fortelle om stor dugnadsinnsats fra første stund. Det handlet 
først om å få anlagt hager. Matjord ble kjørt på av politimennen med innleide 
lastebiler, og planering og raking ble gjort på dugnad.
Det var ønskelig for beboerne, og nødvendig, mente Varingen som beskrev 
byggeområdet som preget av slagghauger.

Tøyenstua var barnepark og huset mange aktiviteter for små og store.

Tøyeniade og barnepark

Så fort familiene var i hus, ble det arrangert årlige «Tøyeniader» på ski. 
Opptil 230 barn var med langrenn-, hopp- og akekonkurranser på jordet 
nedenfor bebyggelsen. En driftig mødreforening fikk etablert barnepark 
i den nybygde Tøyenstua som kunne romme aktiviterer for stor og små på fritida.

Men Tøyeniaden og barneparken hører nå til historien.

Tøyeniaden med konkurranser på langrenn, i hopp og aking var en stor 
begivenhet allerede tidlig i Tøyenfeltets historie.