Nede i hagen til Polhøgda på Lysaker er Fritjof Nansens grav. En stor gravstein dekker
over stedet der urnen er satt ned «under bjørka mi» som Nansens selv sa var hans ønske.
Da historielaget tirsdag 28. april var på tur til Lagåsen der Polhøgda ligger, startet flere
ved gravstedet. Ettermiddagssola varmet og løvet hadde kommet langt på Nansens «bjørka mi».
Turen var initiert av Ørnulf Martinsen som holdt det gode foredraget om Nansenfeber og landesorg
i historielagets møte mandag 13. april.
Vel inne fortalte hussjef Bente Muriel Sommerstad interessant om Fritjof Nansens Institutt
som nå holder til i den borglignende villaen, og selvfølgelig om Nansens liv og virke.
Hussjef Bente Muriel Sommerstad fortalte om Nansens liv og virke
før hun viste rundt i huset.
Nansenpasset og fredsprisen
Hun viste bilder fra polarhelten, forskeren og fredsprisvinnerens mangfoldige liv, og konkluderte
med at Nansens største bragder var hans humanitære innsats for flyktninger og sultende etter
første verdenskrig. Det var det arbeidet som bidro til at millioner overlevde hungerkatastrofer,
og som førte til at han ble tildelt Nobels fredspris i 1922.
Etter foredraget i spisestuen, viste Sommerstad oss rundt til peisestuen, damesalongen, biblioteket,
et museum i kjelleren og til tårnværelset, Nansen arbeidsrom. Det står faktisk nærmest urørt
siden han forlot det rett før sin død i mai 1930. Vi fikk til og med bli med helt opp til takterrassen
i tårnet der utsikten var formidabel mot Oslo, fjorden og Nesodden. Vi kunne tydelig forstå hvilken
flotte tomt Nansen hadde sett seg ut til familiens hus på slutten av 1800-tallet. Polhøgda sto ferdig
og ble tatt i bruk i 1901.
Det «aller helligste» – arbeidsværelset – står nærmest urørt slik Nansen
forlot det en gang i 1930.
Inspirert av engelsk slott
Huset er inspirert av et engelsk slott, med store rom som alle har god takhøyde, her er det
mørk brystningspanel og kunstferdig dekorerte vegger utført av den kjente Erik Werenskiold.
Han var både en av Nansens nære venner og nærmeste nabo.
I andre etasje er det en balkong med utsikt mot fjorden. Utsikten derfra var det siste Nansen så –
han døde plutselig der, sittende i en god stol 13. mai 1930 bare 68 år gammel.
Sommerstad og Fritjof Nansens Institutt tar imot besøkende på forespørsel og har åpent hus
for interessert et par ganger i året. Første mulighet er 29. mai.
