Nittedal Bygdetun hadde fullt hus søndag 26. april da Anne Haug fortalte
om Fossen gård i Hakadal og Erik Aaraas om Aaraas gård helt sør i bygda.
Som første odelsjente født på Fossen gård for nøyaktig 57 år siden den
søndagen, kunne Anne Haug fortelle om en god oppvekst på gården med
tre generasjoner under samme tak. Gården har vært i familiens eie siden
Lars Larsen Haug kjøpte den i 1880. Han kom fra gården Haug lenger nord
i Hakadal og kjøpte gården fordi det hørte stor skog til den. Gjennom generasjonene
drev de med melkekyr og etter hvert avl av dølahest.
Folk satt tett i tett for å høre om de to gårdene.
Fjøset som ennå står, var ett av landets mest moderne da det var nytt for vel
50 år siden – det hadde innebygd møkkakjeller. Nå er båsene 10 cm for korte
til at de er godkjent for kyr, så dagens drivere vil bygge nytt.
Dølahest er fortsatt en viktig del av livet på gården. Flere av hestene deres er
premiert opp gjennom åra. Nå har de 10. generasjon av rasen.
– Vi hadde en fin oppvekst selv om det aldri var snakk om å dra på ferietur.
Men vi kunne gå på turer i hverdagen – med nistekurv og kaffe til det lille
skogholtet med fossen som har gitt gården navn, mintes Anne Haug.
I 40 år drev kona og jeg Aaraas gård, fortalte Erik Aaraas.
Barna var en del av arbeidsgjengen
– Vi hadde heller ikke ferie og kunne sjelden eller aldri reise bort, fortalte også
92-årige Erik Aaraas fra sin familiegård. – Vi barna var regnet som en del av
arbeidsgjengen på gården og om sommeren var det jo aller mest å gjøre med
blant annet endeløs luking. Det hendte jeg misunte andre som var på ferie.
Vi kunne likevel glede oss når vi kunne gå ned til Nittelva og bade.
Jeg kunne også gå på fisketur, og fanget ørret i Ryggebekken.
Aaraas gård skal være ryddet allerede i vikingtida, og familien kom til gården i 1866.
Den var krevende å drive slik den lå i et ravinelandskap med mange bratte jorder.
Snaut halvparten av de 150 målene dyrkbar mark kunne drives med traktor da Erik
og kona Bjørg overtok i 1964.
På 1970-tallet fikk de tillatelse til bakkeplanering og drivbar mark ble utvidet til 200 mål.
– Vi overtok uten maskiner på gården, og tok opp lån på 5 000 kroner, kjøpte traktor
og kalver på avbetaling for å komme i gang. Etter hvert kunne vi starte melkeproduksjon
som vi drev med i mange år, fortalte Erik.
Etter 40 år overtok sønnen og kona gården, og nå går også den epoken mot slutten.
Gården er lagt ut for salg.
