Fra Nansenfeber til landesorg

Publisert av Per Bjørn Lotherington den 21.04.26.

Oppdageren Fritjof Nansen og kompanjongen Hjalmar Johansen ble feiret som 
landshelter da de kom hjem til Norge høsten 1896. Det oppsto den reneste 
Nansen-feberen etter at de hadde nådd Nordpolen som de første menneskene 
som hadde vært så langt nord.

Vitenskapsmannen, oppdageren, polfareren og diplomaten hadde en lang merittliste 
bak seg da han gikk bort i 1930. Det ble erklært landesorg, og begravelsen fant sted 
på 17. mai fra Universitetsplassen i Oslo. Kongelige og andre store personligheter 
fulgte i begravelsen.

Noen hovedtrekk av Nansens historie hadde vi nok hørt om fra før, men i et foredrag 
som Ørnulf Martinsen holdt for historielaget mandag 13. april fikk vi både frisket opp 
og utvidet kunnskapen vår om den nasjonale helten i forrige århundre. Martinsen holdt 
et innholdsrikt og morsomt foredrag for omkring 40 personer i historielagets møte mandag 13. april.

Tidlige «selfies»

Martinsen fortalte om polferdene og oppdagelsene, om foredragsturne i inn og utland når 
bankkontoene skrantet, og om mer pikante sider ved heltens liv. Som at han var dristig i å 
ta «selfies» som vi sier i dag. Bilder av seg selv med og uten klær som han delte med en 
utkåret kvinne. Nansen var glad i kvinner og det var visst gjensidig. Gift var han to ganger, 
men han hadde flere nære kvinnebekjentskaper.



Omtrent 40 personer hørte foredraget som selvsagt hadde plass til historier 
om Nansen og kvinnene i hans liv.

Nansen satte spor etter seg på mange måter. Blant annet med det humanitære arbeidet for 
flyktninger, med Nansen-passene, og ble tildelt Nobels fredspris i 1922. 
Rundt om i verden er det mange veier og plasser oppkalt etter ham.

Vennene flyttet med
Da Nansen søkte fredeligere omgivelser enn leiligheten familien hadde på Frogner i Oslo, 
falt valget på Lagåsen ved Lysaker. Han ville ha luft rundt seg, og kjøpte en 55 mål stor tomt.  
På toppen fikk han bygd den borglignende boligen som senere ble hetende Polhøgda. 
Ved innvielsen som tiltrakk seg mange gjester og varte over flere dager, gikk huset under navnet 
«pjolterhøyden», kunne Martinsen fortelle.

Nansen hadde mange bekjente som valgte å følge ham ut til Lagåsen, og bygge hus der. 
Det var den nære vennen, billedkunstneren Erik Werenskiold, forskeren og senere 
forsvarsministeren Halvdan Koht, og mange flere. 
Sammen utgjorde de etter hvert «Lysakerkretsen».

Til og med i arbeidsværelset
Mye mer fikk vi høre i Martinsens foredrag, og enda kan det bli mer for den som blir med 
på omvisning på Polhøgda tirsdag 28. april. Da får vi et foredrag om Nansen og huset som 
nå brukes av Fritjof Nansens Institutt før vi vises rundt i bygget og til og med opp på 
arbeidsværelset hans som står urørt fortsatt, nesten 100 år etter hans død.
Begrenset antall plasser. 
Påmelding til post@nittedal-historielag.no eller tlf 91721550