Hvordan får vi noe å snakke med utenlandske gjester om? På Bogstad gård
dekorerte Peder Anker veggene med store malerier som viste krigsscener
alle velsituerte og veloppdragne europeere vil kjenne igjen – og kunne snakke om.
«Conversation paintings», kalles det visst. En kjekk løsning for dem som levde
mer enn 200 år før Putins Ukrainakrig og Trumps Irankrig var naturlige samtaleemner.
Peder Anker var godseieren i Bogstad gårds storhetstid på 1700-tallet. Han bygde og
innredet hovedhuset med ballsal for store selskap, spisestue for familien, hagestue
med utsikt – og store malte bilder av historiske begivenheter.
Som ung hadde han gjennomført en fem år lang dannelsesreise. Derfra tok han med seg
erfaringer og inntrykk som ble med på å prege godset han fikk bygd.
I ballsalen er veggene dekorert med malerier, de aller fleste er replika.
Hele hovedhuset er nå museum som ei gruppe fra historielaget besøkte en torsdag i juni.
Omviseren tok oss med gjennom små og store saler, alle fint dekorert som de skal ha vært
opprinnelig på 1700-tallet. I ballsalen var lange vegger hang små og store malerier.
Ett av dem var til og med en Michelangelo, ble det sagt på den tida. Men det som alle de
fleste andre var kopier – replika, fikk vi høre.
Hvert eneste rom rommene var utstyrt med store vedovner, de fleste produsert på Bærums verk.
Selv om Peder Anker også eide Hakadal verk, hadde han ikke funnet plass til ovner derfra.
Hagen som ligger ned mot Bogstadvannet, er anlagt i engelsk stil, om enn i mindre målestokk.
