I september besøkte et lite følge fra Historielaget den jødiske synagogen på St.Hanshaugen
og det Jødiske museet i Calmeyers gate.
Dette var en del av lagets program for i år, og vi var 15 deltakere på turen 24. september.
Særlig gjorde besøket i museet et sterkt inntrykk da den nå 93 år gamle Leif Grusd fortalte
om familiens flukt til Sverige i oktober 1942.
– Vi hadde flaks, og flaksen forfulgte oss! fortalte Grusd sindig om det som må ha vært en
spennende flukt hvor hjelpere og flyktninger risikerte livet om de ble oppdaget.
Han fortalte om et normalt liv for en gutt på 9-10 år i første del av krigen, selv om familien var
naboer med Vidkun Quisling.
Etter hvert fikk de høre om arrestasjoner av jødiske menn nordpå, men at de arresterte ble
sluppet ut igjen etter et par uker. Selv om behandlingen kunne bli hard, mente de fleste jødene i
Oslo at de skulle klare det. De kunne ikke forestille seg at jødene i Norge ville lide samme skjebne
som i Tyskland, og ville derfor ikke flykte til Sverige.
93-år gamle Leif Grusd fortalte om familiens dramatiske flukt til Sverige i oktber 1942.
«Far er på Hadeland»
Men i oktober 1942 spisset det seg til.
Faren ble advart og klarte å komme seg til Sverige. Han reiste til familie i Sør-Sverige, og familien som
var igjen i Oslo, fikk vite at det hadde gått bra i et brev med den uskyldige ordlyden:
«Pakken er kommet vel fram».
Da mora visste at mannen var i sikkerhet, kunne hun gå i gang med å forberede flukt med de to barna.
Den dagen de skulle hentes, var barna kledd opp med dobbelt sett med undertøy. Utenpå hadde de
turtøy. I ryggsekkene lå det mer barneklær. De sto og ventet i gangen til avtalt tid, da det ringte på døra.
Der sto en politimann!
Utenfor sto en politimann som ville vite hvor faren var. Mora sa hun trodde han var på forretningsreise et
sted på Hadeland, men at hun ikke hadde hørt fra ham på flere dager.
Politimannen slo seg til ro med det, og gikk igjen. Han sa ikke noe om at en mor og to barn sto ferdig
påkledd i turtøy med ryggsekker i kveldingen.
– Det var flaks! Han kunne ha vært nazist og arrestert oss! konstaterte Leif Grusd.
I fortauet utenfor museet er det lagt ned en snublestein for hver av personene som bodde
i gården før de ble deportert og drept i fangeleier.
Banket på i feil hus
Senere da familien gikk sammen med andre flyktninger til fots gjennom skogen øst for Kongsvinger,
kunne det gått riktig ille.
Da de midt på natta kom fram til en gård der de trodde de var ventet, banket de på og vekket folk i
huset. Han som møtte dem, sa at de var kommet til feil gård. De skulle gå litt lenger før de kom fram.
– Vi kunne ikke vite om mannen ville anmelde oss. Det gjorde han heldigvis ikke. Det var flaksen som
forfulgte oss, mente Grusd.
Välkomna til Sverige!
Neste dag ble de rodd over en lang innsjø og satt av på den andre sida. Det ble sagt at de hadde
passert riksgrensen. Da de ble møtt av to uniformerte menn, fryktet de det verste.
Men så hilste de uniformerte: Välkomna til Sverige!
Lettelsen var stor – flaksen forfulgte oss! fastslo Grusd.
Nå mer enn 80 år senere, mintes han fortsatt hvor godt det smakte av det første måltidet de fikk servert
i Sverige, hvitt brød og kakao.
Familien ble samlet og oppholdt seg i Sør-Sverige helt til freden.
Leif Grusd som han er presentert i utstillingen «Husk oss til livet»
«Husk oss til livet»
I en av utstillingene i museet, «Husk oss til livet», er Leif Grusd avbildet på togstasjonen i Malmø da
han var på vei hjem. I jakkeslaget hadde han et lite norsk papirflagg. – Det tror jeg at jeg hadde lagd selv,
smilte han.
Utstillingen handler om jødiske familiers historie før katastrofen rammet. Med bilder og tekst fortelles
det noe om bakgrunnen og skjebnen til de som ble deportert og myrdet, og til de som klarte å flykte.
Jødisk år – jødisk liv
Inne i museet er det også en utstilling om det jødiske året, om ukentlige Shabbat og fest- og helligdager
gjennom året.
I museets bakgård, som de besøkende først kommer til, er utstillingen «Shtetl en verden som var». Den
handler om hvor jødene kom fram og hvordan de levde.
I museets bakgård vises en utstilling om hvor jødene kom fra. (Foto: Jødisk museum)
Museum i synagoge
Det jødiske museet ligger i første etasje i Calmeyers gate 15 b i Oslo. I dette området hadde jødiske
innvandrere slått seg ned da de kom til landet fra midten av 1800-tallet.
I nabogården bodde det under krigen 19 jøder som alle ble deportert. I fortauet utenfor er det lagt ned
snublesteiner som oppgir navn, fødselsdato, dato for deportasjon og død.
Synagogen ble etablert i 1921 da det største jødiske trossamfunnet, Den israelittiske menighet brøt ut
av Det Mosaiske Trossamfund (DMT).
Etter andre verdenskrig ble de to menighetene enige om å legge all virksomhet til DMT. Synagogen i
Calmeyers gate sto ubrukt til 1980-tallet, og ble solgt til private.
I 2008 ble Jødisk Museum i Oslo etablert.
Se åpningstider på museets nettsider.
